Select Page

Buss bruker gammel ide i ny teknologi

Kollektivtrafikken er i stadig endring, både fordi det blir større press på at det skal være tilstrekkelig tilbud, og fordi kollektivtrafikken skal gå foran som et godt eksempel i miljøspørsmål. Derfor er det flere og flere busser, drosjer og tog som benytter fornybare energikilder. Vi får flere elektriske tog og busser som enten går kun på gass, eller drosjer som er hybrider med diesel og gass.

Men hva med å bruke nitrogen? Det er mange som rister på hodet av dette, for nitrogen er som kjent ikke et brennbart grunnstoff, og fungerer derfor ikke i en konvensjonell motor. Men den har andre egenskaper som kan gjøre at den lokale forurensningen så å si blir lik null.

Egenskapene som er ideelle for å bruke i kollektivtransport, er at nitrogen har et lavt kokepunkt, som ligger på -195,8 grader Celsius. Det betyr at det ikke trengs noe form for tilført energi, annet enn varmen fra omgivelsene. Det som skjer når nitrogenet koker, eller skifter fase, er at det ekspanderer voldsomt, noe som kan brukes til å drive en stempelmotor. Nitrogenet kan utnytte temperaturen i lufta, til dette formålet. I denne motoren er det varmt vann som blir sprøytet inn i systemet. Deretter videre til stempelmotoren. Nå kan stemplene drive motoren.

I likhet med en dampmaskin driver energien et stempel, men dampmaskinen trenger stor tilførsel av energi gjennom å koke vann. Vann koker som kjent ikke før en temperatur på rundt 100 grader Celsius.

Selve ideen er ikke ny, for allerede i 1899 kom en bil som ble drevet av det samme prinsippet. Problemet var da at man hadde oppdaget oljen, som senere skulle bli drivstoffet som hadde kommersielt grunnlag.

Så hvordan fungerer systemet?

For å skape et jevnt tilsig av kraftoverføring, har det nye teknologien sørget for å øke virkningsgraden ved å skyte varmt vann inn i sylinderen. Så skytes flytende nitrogen inn. Når flytende gass treffer sylinderen, omdannes væsken til gass, som ekspanderer voldsomt. Stempelet blir presset ned av det økte trykket.

Når så stempelet går opp, skilles nitrogengassen og vannet, og bare vannet blir i systemet.

Så gjentas prosessen og stemplene går ned igjen.

Denne teknologien er basert på kunnskap om kjemi, fysikk og mekanikk. At disse fagfeltene samarbeider kan være nøkkelen til å løse mange lignende problemer.

Busser er en del av bybildet, og det er i byer at slike busser er perfekte transportmiddel. Det som er fint med dette systemet er at dieselmotoren ikke trenger å slås inn på store deler av reisen. Bussen benytter nitrogengassen som drivstoffet i lavere hastigheter, og dermed er denne bussen like miljøvennlig som en el-bil. Det er utelukkende fordi nitrogenet fremstilles ved hjelp av en kompressor, som trenger elektrisitet.

Dersom man sammenligner med andre typer el-kjøretøy, bruker disse batterier som er laget av litium. Fremstillingen av dette stoffet er tidkrevende og meget forurensende.

Med den nye teknologien vil det være enkelt å produsere en slik motor lokalt, fordi den påkrevde infrastrukturen allerede finnes, og materialene brukes i vanlige motorer i dag. Det er i tillegg godt med nitrogen, et grunnstoff som er mye mer vanlig enn litium.

Dessuten vil denne bussen ha lite vedlikeholdsutgifter og tanken kan fylles enkelt på minutter.

Teknologien er også tenkt å brukes i transportmidler som trenger kjøling, for eksempel biler med kjøleanlegg. Disse drives hovedsakelig av dieselaggregater i dag. Å redusere drivhuseffekten er noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre for miljøet. Dermed er slike løsninger viktige steg på veien til et bedre klima og miljø for millioner av mennesker verden over. Løsninger som lett kan integreres i den eksisterende verden, er både kostnadseffektive og bedre for miljøet.