Select Page

Det er ikke sånn at nye teknologier springer ut fra en genial idé, som ingen hadde tenkt på før man oppfant noe nytt. Ny teknologi bygger på gamle idéer, lang erfaring og en masse prøving og feiling.

Helt fra man tilfeldigvis oppdaget hvordan man skulle lage en flamme og tenne bål, og man fant ut at noe rundt kom seg raskere fram enn to ben, har mennesket utviklet seg i takt med de teknologiske framstegene. Der etter fant man ut hvordan man kunne så og høste mest effektivt, med gjødsling og ulike redskap og våpen for å fange dyr og drepe fiender. Det er de teknologiske framskrittene som har drevet utviklingen i en mer avansert måte.

En av drivkreftene for dette er energi. Hvordan man kan temme og utnytte energi, mener noen er et mål på hvor utviklet en sivilisasjon er. Noe som etter hvert betydde utvinning av kull, tømmer, olje, gass også videre. Der vi står i dag, er et resultat av alle disse fremskrittene satt sammen i en rekke. Det samme gjelder for den moderne teknologien. Både arkitektur og ingeniørvitenskap førte teknologien enda et stykke fremover.

Vitenskap får man ved å samle, sammenligne, sette i system. Teknologi får man av å bruke de gitte forutsetningene på ulike måter til å høste inn ressurser vi er avhengige av. Teknologiutvikling driver sivilisasjonene fram. Alt henger sammen.

Finnes det noen teknologi som ikke bygger på erfaringer?

Svaret er bastant nei. Selv om vi i det 20-århundret begynte å bevege oss over på elektronikk, bygger også det på en vitenskap man allerede hadde utviklet. Man hadde kunnskap om grunnstoffene og deres egenskaper, hvordan atomene og elektronene oppfører seg i ulike miljø, hvordan man lager et batteri, en dynamo en turbin også videre. IKT gikk over til forskning på nanoteknologi, kjernefysikk, kvantefysikk, bioteknologi og partikkelfysikk. Det å lete etter svar på verdensrommet og universet, tid og rom, men også de bittesmå tingene som styrer alt. Hvordan vi kan helbrede syke ved å bruke mikromaskiner til å fjerne svulster og kreft. Hvordan vi kan endre strukturer slik at man bygger et enda sterkere stoff enn diamant, og hvordan man kan bruke disse i samfunnet, i forskningen og i fremtiden.

Det finnes ingen ny teknologi i den forstand at den ikke bygger på en rekke velkjente teorier og hypoteser innenfor vitenskapen. Derfor er det alltid viktig å vite hvor man kommer fra, og kjenne sin historie. Jo bedre man kjenner historien, jo fortere vil man kunne komme videre.

Hvordan ser fremtidens teknologi ut?

Det er en rivende utvikling i teknologien. Det ser ikke ut til å ha noen ende. Mange av fremtidens teknologi, går på å få bukt på drivhusgassene. Måter å fange og omdanne drivhusgasser tilbake til grunnstoffene selv eller bundet i andre ting er en viktig faktor. En annen er at ny teknologi trengs for at verdens skal kunne bruke den fornybare energien som finnes overalt rundt oss. Først da kan man få bukt på utslipp av fossile drivhusgasser.

Videre vil det komme en utvikling som gjør oppgaver og utfordringer mer autonome, altså at de styres eller utføres av roboter og digitale systemer. Kanskje man derfor i fremtiden vil stemme på en robot eller et system i stedet for en politiker? Roboter med kunstig intelligens vil kunne ta store vanskelige valg, mye raskere og kanskje bedre enn mennesker flest vil kunne.

De store offentlige sektorene vil også kunne se helt annerledes ut enn i dag, og folk vil ha helt andre arbeidsoppgaver. Ny teknologi med gamle oppfinnelser er det som driver utvikling framover, og det er viktig at vi ikke mister gammel kunnskap som ikke er skrevet ned.