Select Page

Det er ny teknologi som driver samfunn og sivilisasjon fremover. Men den har også spilt en viktig rolle i det som kan bli menneskehetens undergang. For det er ingen tvil (noen benekter for det) om at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte, om noe så hvert fall delt. Klimaendringer skjer i det stille, men når den først har fått tak, akselererer den fortere enn man kunne forestille seg.

Gjennom noen hundre år har befolkningsveksten gått fra minimalt til enormt, den økonomiske veksten fra røde til grønne tall, utnyttingen av naturressurser har gått fra et stabilt nivå til ut av kontroll, fra oppvarming av hus med ved til et galaktisk forbruk av energi. Den nye teknologien som stadig kommer har gjort at vi har blitt for mange som forbruker for mye.

Ved å forbruke de fossile energikildene vi mennesker har gjort i de omfang og på så kort tid, har vi nå kommet til en situasjon der man kan se polene smelte bort, havnivået stige, øysamfunn som drukner, dyrearter dø ut, korallrev som dør ut. Og det er bare begynnelsen. Den nye teknologien som nå kommer, må gjøre noe den aldri har gjort før. Å ta hensyn til miljøet, klimaet og moder jord.

Utnyttelse av energi

Det betyr at de nye utvinningene må få bukt med en rekke problemer. Det viktigste går på utnyttelse av energi. Som sivilisasjon er vi avhengig av enorme mengder energi. Det er fra alt til å lade smartklokken din, til å drive store fabrikker i industrien. Disse trenger energi for å få prosesser til å gjennomføres. Denne energien har vi tradisjonell tatt ut ved hjelp av kull, gass, olje, tømmer også videre. Alle ressurser som det er rikelig av, er lett tilgjengelige og som er billige å produsere. Men den stadige utvinningen av disse ressursene kan ikke fortsette. Fordi utbredelsen av utvinningen fører til en ting. Man setter systemet i ubalanse. Det lukkede systemet som gjør at vi mennesker kan overleve, fungerer akkurat slik. Volumet og trykk kan vi ikke gjøre noe med, derfor får det innvirkning på de andre faktorene. Temperatur er den essensielle. Verden blir stadig varmere.

Det som skjer når verden blir varmere, sier seg selv. Kan vi kanskje utnytte den varmeste av alle energikildene? Sola? Sola sender ut enorme mengder solstråler, og hadde vi kunne utnytte dette helt optimalt, ville man ha fått nok solstråler inn i atmosfæren i løpet av 45 minutter, til å forsyne hele verden et helt år. Det vil si at man må bli bedre til å utnytte solenergien. Men solenergi er ikke ideelt i land som Norge, langt nord mot polen.

Her har vi vannkraft, også en fornybar energikilde. Over 90% av all elektrisitet til oppvarming i Norge kommer fra vannkraft.

Termisk energi

Andre land som Island bruker såkalt termisk energi, som er utnyttelse av jordas indre varme. Da må man borre seg langt ned i bakken, opptil 4 km, men ved å utnytte denne energikilden, så kan den gi varme og elektrisitet til hele Island.

Vindkraft er en konstant energikilde, da det ligger energi gjemt selv i vinden. Det samme gjelder for bølger. Land som USA, hvor det blåser mye, er land som utnytter denne energien. Kina er også et land som produserer mye energi ved hjelp av vindkraft, og vil snart passere USA i kapasitet.

Bølgekraft er noe blant annet Sverige satser på, med et stort anlegg som holder over 300 turbiner i aktivitet for å skape elektrisitet til over 1000 husholdninger.

Man må også huske på at det er energi i alt levende og døde materier. Dette kan brukes i bioenergi, noe som Sverige er et foregangsland med. De fleste andre land utnytter bioenergi i mindre skala.

Men er det nok å gå over til fornybare energikilder? Må vi også prøve å fikse alle sårene vi har skapt? Det er det den nye teknologien står ovenfor i tiden framover.