EU gir 180 millioner kroner gjennom programmet Horisont 2020 til et konsortium bestående av blant andre Arbaflame. Forskningsprosjektet har fått navnet Arbaheat og går ut på å konvertere ENGIEs kullkraftverk i Rotterdam til Arbaflames patenterte og dampbehandlede trepellets.
– Vi skal vise at det er teknisk mulig og kostnadsmessig effektivt å konvertere et kullkraftverk til en fornybar energikilde, og dermedetablere et utstillingsvindu for kullkraftverk i EU og resten av verden. Prosjektet er viktig for alle kullkraftverk som ønsker å konvertere til fornybar biomasse, sier Håkon Knappskog, CEO i Arbaflame.
EU-midlene er tildelt gjennom forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020, og skal gå til å bygge en biomassefabrikk fullintegrert i Engies toppmoderne kraftverk, som i dag leverer strøm til innbyggerne i Rotterdam. EU finansierer kun de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene som kan løse store felles samfunnsutfordringer.
– Gjennom hard konkurranse har EU funnet at norske Arbaflame kan være sentral i å løse en stor energiutfordring. For å gjøre oppgaven får de et av de største beløpene fra Horisont 2020 til Norge noensinne. Norske bedrifter har mye kompetanse å bidra med internasjonalt og vi oppfordrer flere norske virksomheter til å undersøke mulighetene i EU. Forskningsrådets støtteapparat står klar til å bistå i søknadsprosessen slik vi har gjort med Arbaflame, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Prosjektet heter ARBAHEAT og ledes av et konsortium som i tillegg til Arbaflame også består av Engie, Sintef, Universitetet i Bergen, Universitetet i Brussel, Rotterdam havn, PNO og TNO. Støtten på 180 millioner kroner går til å sette opp et produksjonsanlegg for Arbaflames dampbehandlede pellets, som har tilnærmet samme egenskaper som kull, er vannbestandig og har energitetthet på nivå med kull. Pelletsene blir produsert i henhold til EUs strenge krav til bærekraft, og i motsetning til tradisjonelle pellets gjør de spesielle egenskapene at kostnaden ved å konverter kullkraftverket blir betydelig redusert.
– SINTEF gleder seg til å anvende vår kunnskap innen tekno-økonomisk & prosess analyse for ARBAHEAT. Denne kunnskapen er viktig for å sikre effektiv implementering av miljø- og klimavennlig energi i Europa, sier Michael Becidan, seniorforsker ved SINTEF Energi.
Til tross for at Arbaflame allerede har gjennomført vellykkede tester ved 15 kullkraftverk rundt om i verden er det første gang selskapet etablerer et fullintegrert produksjonsanlegg i et eksisterende kullkraftverk. ENGIEs toppmoderne kullkraftverk er valgt ut av EU som demonstrasjonsprosjektet på grunn av sin størrelse og strategiske plassering i Rotterdam havn, og fordi det leverer store mengder strøm til innbyggerne i byen. Prosjektet inkluderer også etablering av en enhet som skal etablere produksjon av biobaserte kjemikaler fra vannet som brukes i dampbehandlingsprosessen.
– Et slikt konsept, som betegnes et bioraffineri, er fremtiden for å utnytte alle deler av fornybare råstoff til produksjon av energi og kjemikalier. Dette gir stor gevinst både i ressursutnyttelse, bærekraft og økonomi, og åpner for at bioenergi kan bli et økonomis lønnsomt alternativ til fossile energikilder, sier Tanja Barth, professor ved Universitetet i Bergen.
EU har satt tydelige målsettinger om å begrense CO2-utslipp, og flere europeiske land har fulgt opp med tidfesting av når de vil utfase bruken av kull til energiformål. For kullkraftverkene i EU har dette fått fortgang i utfasingen av kull, men også i jakten på løsninger som kan gi en fleksibel strømproduksjon som sol- og vindkraft ikke kan gi.
– Kraftproduksjon basert på vind og sol kan i dag ikke ta fullt ansvar for det totale effektbehovet i det europeiske strømnettet. Å konvertere eksisterende kullkraftverk til biomasse slik EU nå ønsker med Arbaheat er en av løsningene på å nå klimamålsettingene, og samtidig tilby fleksibel strøm- og varmeproduksjon, sier Knappskog.
