Kryptovaluta er et av mange navn på den nye valutaen som får investorer til å gå bananas, økonomer til å rykte på nesa og unge datanerder til å gni seg i hendene. Andre navn som brukes er digital valuta og virtuell valuta. For hva er egentlig kryptovaluta og hva kan den brukes til?
Det ligger i ordet at denne valutaen bruker krypteringer for å skjule informasjon for uvedkommende. Kryptovalutaen finnes kun digitalt, og er i så måte en helt verdiløs mynt. Vanligvis kalles dette for en fiat valuta, der man har tiltro til et system, som pengesedler, uten at selve pengeseddelen er noe annet enn et verdiløst papir. Kryptografien brukes for å sikre transaksjoner og er desentralisert, og det er fordi det er slik konseptet kan virke. Den såkalte Blockchain, eller blokkjede fungerer slik at man sender kryptert informasjon til alle delene av systemet, som deretter oppdateres og holder kontroll med hverandre.
Bitcoin
Bitcoin ble lansert i 2009 av ”Satoshi Nakamoto”, av uant opprinnelse, som en del av et forskningsprosjekt. Man ville at valutaholderne selv skulle ha kontroll over valutaen ved at man distribuerte informasjon i et nettverk som ofte refereres som p2p (peer-to-peer) hvor man deler filer, lagrer data eller utvikler overføringskapasitet. Dette nettverket er genialt på den måten at det ikke kan manipuleres av en sentral aktør som styresmaktene er, ved at de for eksempel trykker opp flere sedler.
Man kan skaffe seg Bitcoin ved å opprette en ”wallet”, en lommebok på en nettside eller applikasjon. Deretter kjøper man ”myntene” ved å veksle inn fra en annen valuta.
Man kan også bruke det som kalles ”mining”, eller utvinning av mynter. Dette gjør man ved å kjøpe programvaren som følger med og er avhengig av den datakraften man tilfører systemet sett i forhold til den samlede datakraften i alle de andre maskinene. Utvinning av Bitcoin forgår helt til mengden mynter er oppnådd, nemlig 21 millioner stykker. Datakraften brukes til å løse kompliserte matematiske regnestykker og bruker såkalt prøv og feil-metode.
Det er ingen tvil om at valutaen har mange uløste sider ved seg, og om det hele er en reaksjon på myndighetenes rettsforfølgelse av andre kryptovalutaer.
Bitcoin er det man først og fremst forbinder med digital valuta, men i veksten av kryptovaluta har det dukket opp en rekke andre mer eller mindre seriøse aktører, de fleste av dem stanset av myndighetene for svindel. I fleng kan man nevne Ilcoin, Gemcoin, Leocoin, Utoken, EGD, Capricoin og Octacoin. I tillegg er det en rekke andre som enten er under etterforskning eller som vil bli det.
Ethereum og Litecoin
Ethereum (ETH) og Litecoin (LTC) er to kryptovalutaer det rettes stor lit til. Ethereum er i likhet med Bitcoin desentralisert, men har også tilleggsfunksjoner som smartkontrakter (generelt sett gjennomfører en slik kontrakt automatiske overføringer).
Litecoin ønsker å overgå Bitcoin i sin genialitet ved å tilføre sine helt spesielle egenskaper som gjør Litecoin enda mer reliabelt og brukervennlig.
Kryptovaluta har kommet for å bli
Det er ingen tvil om at kryptovaluta er kommet for å bli, men som så mange andre ting er det kun tilliten i et marked som avgjør den skjebne. At mange prøver å hoppe på et konsept som høres for godt ut til å være sant, har vi sett gang på gang opp gjennom historien. Med den nye teknologien som etter hvert implementeres overalt, vil maskiner mer og mer ta over og kontrollere alle aspekter i menneskers liv. Enten det er i den private sfæren eller i offentlige tjenester som sykehus og lignende. Den kan også sies å være et ledd i en omstilling til mer autonome systemer. Kryptovalutaen bidrar blant annet til å senke overføringskostnadene til null, noe som vil ha en enorm betydning på det samfunnet vi ser i dag.
