– Vi lever i usikkerhetens tidsalder, der de fleste ting endrer seg raskt og uventet. Her har Norge store forutsetninger for å gjøre det bra, men det forutsetter at dere utnytter de fordelene dere har. Dette krever en hel del prøving og feiling, sier Nathan Furr. Han er professor i strategi og innovasjon ved INSEAD i Paris og medforfatter av flere toneangivende fagbøker, blant annet “The Innovator’s Method”.
Fordel å være liten
Onsdag 23. mai snakket han om innovasjonsmetoder foran en fullsatt sal under Sopra Sterias konferanse, Power of Sharing – The Next Digital, på Operaen i Oslo.
Det samme gjorde Marianne Selle, Digital Transformation Officer i Sopra Steria Skandinavia. Hun leder også den norske innovasjonshuben Sopra Steria NEXT, et tverrfaglig kompetansesenter for eksperimentell tilnærming til innovasjon.
– Å være et lite land er på mange måter en fordel når du jobber med innovasjon. Her er utdanningsnivået høyt, og vi er villige til å lære av hverandre. Når en god idé først slår rot, spres den virkelig fort, sier hun.
Smarte, oppriktige nordmenn
Nathan Furr har på sin side jobbet tett med innovasjon og transformasjon i flere virksomheter i Norge, deriblant Telenor. Han roser den jevnt over høye humankapitalen på norske arbeidsplasser.
– Jeg elsker å jobbe i Norge. Folk er smarte, oppriktige og engasjerte. I noen kulturer er det å ta feil det verste som kan skje med deg, og de vil forsvare handlingene sine med nebb og klør. Nordmenn er villige til å ta feil, noe som er helt kritisk når det kommer til innovasjonsarbeid, sier han.
For glad i den gode planen
Norge har likevel noen ulemper som kan skape problemer for de som vil tilrettelegge for innovasjon.
– Vi er veldig planfokuserte, og eksperimentering ligger tradisjonelt ikke i vårt DNA. Selv om det ikke er en katastrofe å ta feil, tenker mange at en god plan burde ta høyde for alt. Derfor står ikke prøving og feiling alltid høyt i kurs. Vi må bli bedre på eksperimentering, og det krever rett og slett et kulturskifte. Men vi er på vei, sier Marianne Selle.
Furr påpeker at det handler litt om hvordan man velger å se på det å ta feil.
– Det er vanskelig å overbevise noen om at de må akseptere at noe blir feil. Derfor må det heller vinkles på læring. For egentlig er feilene vi gjør ikke feil, så lenge vi lærer av dem og gjør det bedre i neste forsøk.