Det er alltid greit å kjenne til de nyeste teknologiske fremskrittene, og følge med på hvilke dingser som trender mest. Det norske markedet er veldig påvirket av den amerikanske og europeiske utviklingen, med hva med de andre landene? Hva skjer der? Det er klart at det skjer mye i for eksempel Kina, som en av verdens stormakter, sammen med USA og Russland og Tyskland. Er det spesielle felt de ser seg ut, har de en lang industri og teknologihistorie eller er de nybegynnere.
Hva gjelder forskning og utvikling av ny teknologi er det en spesiell utvikling i USA, der myndighetene ikke vil legge på bordet like mye penger som tidligere, mens land som Kina øker sine budsjetter med lang tidshorisont. Og det er spesielt på et område kineserne ser for seg å få herredømme. Det gjelder nemlig kunstig intelligens.
Kunstig intelligens i Kina
Det er mye som tyder på at den teknologiske utviklingen går i å skape kunstig intelligens som kan ta over mye av det arbeidet man gjør i dag, på en mye mer effektiv måte, spesielt når det gjelder tid og kostnader. Derfor satser kineserne milliarder av kroner i bedrifter som innstiller seg på å skape løsninger for implementering og bruk av kunstig intelligens. Som en del av tingenes internett IoT, vil flere og flere maskiner og enheter jobbe sammen for å finne de beste løsningene.
Mikro og makroforskning i Tyskland
Tyskland har en lang historie for utvikling, forskning og teknologiske nyvinninger. DESY er et institutt som forsker på blant annet synkrotronstråling og hva det kan bidra med i samfunnet.
Blant annet driver forskningen frem nye måter å behandle syke mennesker på. Det blir enklere å stille en presis diagnose gjennom en mye mer presis røntgen-analyse, og finne korrekte måter og områder å behandle sykdommer som kreft på.
I tillegg driver de utvikling innenfor spinntronikk, og funnet måter å gjøre elektroniske prosesser enda raskere og lagre enda mer informasjon. Dette er i sin helhet et stort bidra innen datateknologi, der alt handler om å gå fort. Spinntronikk handler om at også elektronenes spinn kan utnyttes for prosessene de utfører.
Russland i farta
Selv om vestlig media er gjennomgående negative til russisk innovasjon, er det mye som skjer også i det store landet i øst. Selv om landet har vært preget av liten utvikling og sterkt planøkonomi, har det russiske forskningsmiljøet mange nyvinninger som kan komme samfunnet til nytte.
Det vidstrakte landet har enorme naturressurser, noe de har valgt å satse på. Blant annet titan, et grunnstoff som kan gå inn i legeringer med andre grunnstoff til å skape sterke bindinger og lav vekt, noe som er spesielt nyttig i flyindustrien og datateknologi. Noen av verdens største forekomster av titan finner man i Uralfjellene mellom Europa og Asia. Samtidig med utvinning av metallet, foregår det mye forskning og utvikling som kan være til nytte for fremtidig flyindustri og romfart. Legeringen kan også brukes i mange andre sammenhenger, i motorer, kjøkkenredskaper også videre.
Men man kan ikke komme bort fra vårt eget lille land. Norge har i en årrekke vært pådrivere og ledende innen mange ulike felt innenfor teknologisk fremstøt. Både når det gjelder bioteknologi, energi, datateknologi også videre. Forskningsmiljøene er gode og tiltrekker seg studenter og professorer verden over. Og at det satses er også et tegn på den store interessen for å løse problemene med overbefolkning, global oppvarming, skjevfordeling av ressurser, infrastruktur, romforskning, medisinsk forskning, naturvitenskap også videre. Norge er i særklasse når det gjelder å utvikle verdenssamfunnet i en riktig retning. Men store statlige tilskudd og private gaver har forskning er stor framtid i Norge.
